Hekling og bestemorsruter

For en tid tilbake fikk jeg det for meg at jeg ville prøve å hekle.
Jeg synes det er morsomt å være kreativ, men må nok dessverre innrømme at jeg mister litt motivasjonen når jeg ikke viser stjernetalent med en gang.
Jeg har div. strikke, male, scrape og brodere - prosjekter liggende halvferdige gjemt bort forskjellige steder i huset.

Jeg satser som regel med begge bein, men oppdager raskt at jeg ikke har noe medfødt naturtalent på området og at resultatet ikke kommer så raskt og blir så fint som jeg hadde håpet på.

Det må på en eller annen måte damen i strikkebutikken å fått signaler om ganske raskt da jeg kom inn.
Samtalen gikk ca sånn:

Meg: "Hei. Jeg ville prøve meg på å hekle og trenger derfor en heklenål og litt garn".
Damen i butikken: " Hva kunne du tenke deg å hekle da?"
Meg: " Jeg tenkte på en barnelue kanskje. Det kan vel ikke være så vanskelig?"
Damen i butikken: "Hmmm....du ville ikke heller begynne med en grytelapp da?"

Her burde jeg kanskje blitt fornærmet over at en vilt fremmed dame hadde mistro til mine hekletalenter.
Men jeg måtte bare pent innrømme at hun hadde kanskje rett, og kjøpte meg en heklenål og rødt garn (med tanke på å hekle julerøde grytelapper til et heldig familiemedlem i julegave).

Jeg hadde kanskje ikke noe medfødt naturtalent i hekling heller, men må innrømme at det raskt ble litt for liten utfordring å bare hekle frem og tilbake og vite at denne middels fine grytelappen ble liggende bortgjemt i en skuff så snart denne julen var over.

Så jeg kjøpte meg nytt garn(uten å spørre damen om hjelp), og satte meg ned med Youtube og lærte meg å strikke bestemorsruter i stede.

Jeg er fortsatt ikke noe naturtalent, men det kommer seg for hver rute. Det blir nok aldri noe sengeteppe, men kanskje iveren er her lenge nok denne gangen til å lage et lite babyteppe....


Jeg frykter at det som stopper meg denne gangen er at jeg ikke har vært så veldig interessert å lære meg hvordan man fester trådene....

 Den tid den, den sorg ;)